En ny, nasjonal CO2-avgift skal innføres i det tyske markedet fra 1. januar 2024, noe som gjør Tyskland til et foregangsland for denne typen avgifter i Europa. Utslippene fra forbrenning av avfall vil dermed bli gjenstand for en CO2-avgift på € 40/t i året som kommer, noe som skal økes til € 50/t i 2025. CO2-avgiften belaster forbrenningsanleggene og betales i tillegg til den eksisterende forbrenningsavgiften.
Den nye avgiften vil variere avhengig av visse faktorer. De viktigste av disse er brennverdien og prosentandelen biogent innhold i avfallet, som skal defineres ved hjelp av avfallskoder.
Utfordringen med manglende koder
Når det gjelder biogent innhold, vil CO2-avgiften variere betydelig avhengig av hvordan det fossile innholdet beskattes. Den endelige kostnaden beregnes fra en fastsatt mengde biogene andeler i fraksjoner som for eksempel restavfall, næringsavfall og avfallstrevirke. Som et eksempel har næringsavfall fått et fast biogent innhold på 48,9 prosent, mens den fossile andelen er 51,1 prosent. Sorteringsrester beskattes som biogent og fossilt innhold på 50/50 prosent, mens avfallstrevirke beskattes som 95 prosent biogent innhold og 5 prosent fossilt innhold.
Delen av regelverket som har skapt utfordringer, er at biogene fraksjoner uten avfallskode blir beskattet som 100 prosent fossilt innhold. Flere foreninger i den tyske avfallsbransjen opplever dette som urimelig. For å unngå denne beskatningen krever de nå at det etableres relevante avfallskoder for alt avfall som omfattes av BEHG-regelverket i fremtiden.
Vil øke eksporten
Det er fremdeles uklart hvordan den nye beskatningen vil påvirke bransjen. Det er likevel rimelig å anta at den nye avgiften vil skape utfordringer for energigjenvinningsbransjen i Tyskland. Den mest åpenbare årsaken er den betydelige prisøkningen, som igjen må videreføres til avfallsselskaper, og til slutt til forbrukerne. Men den økte kostnaden for forbrenning er også ventet å påvirke avfallsmarkedet til en viss grad. Vi kan ikke utelukke økt eksport av avfall til energigjenvinning fra Tyskland i det kommende året, i hovedsak i retning Skandinavia i 2024. Dette vil gjelde både RDF/SRF og volumer av avfallstrevirke både for energi- og materialgjenvinning.
En annen faktor er den økte kostnaden for forbrenning av fossile fraksjoner som plast, noe som medfører økt etterspørsel etter sorterings- og behandlingsanlegg i Tyskland. Den nye markedssituasjonen vil kreve et høyt nivå av fleksibilitet for å finne de mest økonomiske og bærekraftige løsningene for avfallshåndtering over hele Europa.
Gode intensjoner - problematisk marked.
Hensikten bak CO2-avgiften er å fremme sortering av avfall, og dermed øke gjenvinningsgraden i det tyske markedet. Slike langsiktige effekter er selvsagt velkomne. Likevel vil alle nasjonale avgifter som ikke samsvarer med andre EU-land, med på å påvirke markedet og endre eksisterende avfallsstrømmer. Gjenvinnings- og avfallsindustrien trenger et forutsigbart og stabilt marked, noe som best sikres igjennom et felles europeisk regelverk der dette er mulig. Og siden Tyskland er en pioner når det gjelder implementeringen av CO2-avgiften, er det internasjonale markedet best tjent med at EU nå presser på for samme avgift i andre europeiske land. Når det gjelder regelverk, ville det samtidig være nyttig å forhindre all deponering av restavfall i Europa, én gang for alle.
Kilde: Norsk Lovtidend: Forordning om utslippsrapportering i henhold til lov om handel med utslippskvoter for drivstoff for årene 2023 til 2030 (Utslippsrapporteringsforordning 2030 - EBeV 2030, del 5 Standardverdier for beregning av drivstoffutslipp i tilfeller av § 2 paragraf 2a BEHG.
