På verdensbasis produseres det årlig 350 millioner tonn plast, og mengden øker stadig. Bare sju prosent av denne plasten resirkuleres i dag.
For å håndtere den betydelige utfordringen som plast utgjør i dag, må vi utnytte de plastressursene vi har tilgjengelig. En av hovedutfordringene er at en betydelig andel av plastavfallet fortsatt ikke kan materialgjenvinnes. Det er ulike årsaker til dette, men følgende faktorer vil være viktige for å kunne utvikle et effektivt kretsløp som inkluderer så mye som mulig av plastmaterialet vårt.
- Mer kunnskap om resirkulering av plast
Det er et faktum at det i 2022 er for lite kunnskap om plastavfall både i Norge og EU. Det gjelder store deler av verdikjeden, fra innsamling, sortering og rensing til utvikling av råvarer som granulat og produksjon av nye plastprodukter.
Økt kunnskap om plastkvaliteter er også viktig for å sikre større volumer av "riktig" plast til Materialgjenvinning - enten den går til mekanisk eller kjemisk sluttbehandling. Økt forståelse for plastens verdi i den sirkulære økonomien kan også øke gjenbruken og redusere mengden plast som havner i naturen.
- Flere nedstrømsløsninger og større prosesseringskapasitet
Dessverre hjelper det lite å snakke om plastgjenvinning hvis vi ikke har nok bransjeaktører som kan utføre oppgaven. Flere land i Europa mangler tilstrekkelige nedstrømsløsninger for behandling og tilrettelegging for gjenvinning av plast. Langt flere aktører må på banen for å sikre gjenvinning av de enorme og stadig økende mengdene plast vi produserer i dag.
- Etablering av kjemisk gjenvinning
I dag er mekanisk gjenvinning av hardplast den viktigste og mest utbredte Materialgjenvinning av plast på verdensbasis. Men for å få fart på resirkuleringen av plast må vi også sørge for at kjemisk resirkulering industrialiseres så raskt som mulig. Med tiden kan pyrolyse bli et svært viktig bidrag, samtidig som det fører til at stadig mindre plast havner på deponi eller brennes i energigjenvinningsanlegg.
I praksis fører kjemisk resirkulering av plast til såkalt "upcycling": I denne prosessen føres plasten tilbake til sitt molekylære opphav og kan dermed brukes til å produsere ny plast med samme kvalitet som jomfruelig plast. Dermed kan den også brukes til blant annet matemballasje.
Kjemisk resirkulering gjør det også mulig å gjenbruke komplekst plastavfall som ikke kan brukes til mekanisk resirkulering, samtidig som resirkuleringen gir en høyere gjenvinningsgrad enn mekanisk resirkulering.
Kjemisk gjenvinning er på fremmarsj i Europa, og mange titalls nye pyrolyseanlegg er under planlegging eller utvikling. Også i USA ser vi større aktører komme på banen, som Cyclyx International, ExxonMobil og LyondellBasell.
Men vi har fortsatt en lang vei å gå før vi har et velfungerende internasjonalt økosystem for kjemisk gjenvinning av plast. Alt fra store kapitalkrav til strenge krav til plastkvalitet bidrar til å gjøre prosessen både komplisert og tidkrevende. For å få fart på den kjemiske gjenvinningen av plast i EU er det også viktig at prosessen anerkjennes som Materialgjenvinning av alle land i Europa.
- Forutsigbart og stabilt marked for Materialgjenvinning av plast
Enhver ny industri kommer raskere i gang hvis markedskreftene virker sammen, noe som også er tilfelle for Materialgjenvinning av plast. For selv om et marked kan manipuleres med insentiver eller reguleringer, er man også prisgitt økonomiske omstendigheter som skaper gode vekstvilkår. De turbulente tidene vi lever i, med enorme energikostnader, kortsiktig inflasjon og tegn på resesjon med mindre tilgang på avfallsplast, kan gjøre det billigere å produsere jomfruelig plast mens etterspørselen etter resirkulert materiale faller.
Hvis vi skal lykkes med å skape en betydelig kjemisk Materialgjenvinning av plast, bør kravene til sirkularitet følges opp med ordninger for både flere investeringer og bedre flyt av plast mellom landene. Ulike nasjonale forbrenningsavgifter, samt å underlegge avfallsforbrenning EUs kvotesystem ETS - som etter planen skal innføres i hele EU i 2026 - vil være insentiver for å sortere ut mer plast til Materialgjenvinning. Kostnadene for CO2-kvoter har doblet seg de siste to årene og forventes å stige ytterligere i fremtiden. Men dette er bare noen av de mange tiltakene som aktørene må forholde seg til, og som kan utgjøre en forskjell.
Markedet for plast Materialgjenvinning er best tjent med god forutsigbarhet og gode fremtidsutsikter. En felles innsats fra både private aktører og myndigheter er nødvendig for å skape et velfungerende økosystem for plastgjenvinning.
Geminor vil på sin side øke fokuset på utsortering av plast fra restavfallet for å kunne omdirigere mer av plasten til Materialgjenvinning. Dermed kan avfallsforbrenningsanleggene også tilbys avfallsbrensel med en høyere biogen andel - såkalt BioRDF.
