I løpet av det kommende året vil forslaget til ny WSR-forordning bli diskutert i Europaparlamentet og av medlemsstatenes representanter i Ministerrådet. Den endelige revisjonen forventes å bli implementert først om fire år. Det nye regelverket er ment å skape praktiske forenklinger i gjennomføringen av avfallstransporter mellom OECD-landene, men vil samtidig skjerpe kravene til en rekke av de involverte aktørene.
Det er flere grunner til at den gjeldende forordningen, som ble innført allerede i 2006, nå blir revidert. Hovedmålet er å forenkle avfallstransportene i EUs indre marked og dermed utvikle en velfungerende sirkulær økonomi i tråd med EUs Green Deal.
Et annet viktig mål er å redusere eksporten av avfall til land utenfor OECD. De siste årene har mesteparten av EUs papir- og papp-, plast- og tekstilavfall blitt eksportert til både OECD- og ikke-OECD-land. Ifølge det nye forslaget vil eksport av avfall på den grønne listen kun være tillatt til tredjeland som offisielt aksepterer å motta avfallet og som kan vise til bærekraftig resirkulering av avfallet.
Forordningen skal også intensivere innsatsen mot ulovlig transport og avfallskriminalitet, blant annet ved å innføre strengere straffer for ulovlig virksomhet.
Digital utvikling
I praksis vil det bli gjort endringer for å forenkle transportprosedyrene og skape flere EU-standarder som operatørene må forholde seg til. For eksempel vil det bli innført felles nivåer for uønsket innhold i avfallstransportene for å gjøre det enklere å klassifisere avfallet. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere å tolke reglene i alle land.
Forslaget omfatter også en ny og mer strømlinjeformet søknadsprosedyre for avfallstransporter, inkludert et heldigitalisert system for grensekryssende transporter (TFS) som skal føre til raskere dokumentutveksling og bedre overvåking - og dermed færre feil.
Høyere krav til avfallstransport
De nye WSR-forskriftene vil sannsynligvis ha relativt stor innvirkning på hvordan vi eksporterer og transporterer avfall. Et eksempel er at melderen i større grad må redegjøre for ikke-resirkulerbart avfall som eksporteres. Dette innebærer blant annet å kunne dokumentere at avfallet ikke kan gjenvinnes på en forsvarlig måte i opprinnelseslandet.
Et annet punkt er den foreslåtte utvidelsen av mandatet til alle EU-land: Hvis det lokale avfallsmarkedet ikke er i stand til å sørge for bærekraftig gjenvinning eller resirkulering av importert avfall, får myndighetene mer makt til å avvise en avfallstransport.
Ved å iverksette disse tiltakene håper EU-kommisjonen å øke avfallsbehandlingen i opprinnelseslandet, redusere antallet langdistansetransporter og videreutvikle avfallshierarkiet - gjenbruk, resirkulering, energigjenvinning og deponering.
Hvordan vil forordningen påvirke oss?
Mindre eksport til land utenfor OECD vil utvilsomt føre til mer grønnlistet avfall på det europeiske markedet. Mer avfall vil sannsynligvis også føre til prispress og økt konkurranse, noe som kan gjøre Europa til markedet for avfallsmottakere og gjenvinnere. Den nåværende kostnadsfordelen ved deponering må derfor reguleres, noe EU for tiden arbeider med.
Et nytt regelverk for grensekryssende avfallstransporter kan dessuten skape nye forretningsmuligheter og videreutvikle nasjonale markeder, noe som tvinger bransjeaktørene til å oppgradere sin sorterings- og behandlingskompetanse for å møte kravene i en sirkulær økonomi. I kjølvannet av dette vil utviklingen av stadig nye og spesialdesignede fraksjoner akselerere.
Det er selvsagt litt for tidlig å konkludere med hvilken innvirkning den kommende forordningen vil ha på avfallsmarkedet i fremtiden. Sikkert er det likevel at prosedyrene knyttet til internasjonal transport av grønnlistet avfall vil bli enklere og mer effektive. "Uansett er avfallstransportforordningen utformet for å øke kravene til kontroll og bærekraft for alle internasjonale avfallsoperatører. Dette vil sannsynligvis øke behovet for spesialkompetanse innen TFS-applikasjoner og internasjonale avfallstransporter i et stadig mer komplekst marked.
