Av Kjetil Vikingstad, administrerende direktør i Geminor
EUs økende fokus på beskatning av CO2-utslipp, som er en sentral del av Green Deal og "Fit for 55"-pakken, innebærer at nye avgifter implementeres i ulikt tempo rundt om i Europa. Avgiftsøkningen er først og fremst en monetær mekanisme som foreslås for å redusere CO2-utslippene fra avfallsbransjen.
Som svar på dette vil Tyskland fra begynnelsen av 2024 øke avgiftsbelastningen på forbrenning av fossilt innhold i avfall ved å innføre BEHG-avgiften på CO2-utslipp. Samtidig foreslår den norske regjeringen å øke den eksisterende CO2-avgiften med 85 prosent på avfallsforbrenning for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig avfall.
Bruk av skatter og avgifter som verktøy for å redusere det fossile innholdet i restavfall til energigjenvinning kan ha en positiv, lokal effekt på utslippene. Spørsmålet nå er hvor effektive disse virkemidlene vil være i fremtiden, gitt de komplekse markedsmekanismene innen gjenvinningsbransjen.
EfW-operatørene, som rammes økonomisk av økt skattebyrde, er ikke udelt positive til denne utviklingen. De økende energiprisene kan delvis dekke de økte utgiftene, men noen vurderer likevel å redusere driften på grunn av økte kostnader. Dette betyr mindre energi og oppvarming for europeiske bedrifter og husholdninger.
Et argument mot å øke beskatningen av energigjenvinningssektoren er at dette reduserer investeringene i bærekraftig teknologi som karbonfangst.
Beskatning skaper ubalanse i markedet
Ulike konkurransevilkår påvirker også situasjonen. Så lenge det ikke er lik skattebyrde i alle EU-landene, foretrekkes normalt de løsningene som gir lavest kostnad, noe som gjør de avgiftsbelastede aktørene mindre konkurransedyktige. Markedet vil aldri bli balansert før både EU-landene og landene utenfor etablerer felles skatte- og avgiftsbyrder for bransjen.
Som et internasjonalt gjenvinningsselskap er vi alltid blant de første til å oppdage endringer i avfallsstrømmer eller annen markedsutvikling. Det kan dreie seg om nasjonale skatteregler, lokale forskrifter, regional mangel på avfallsmengder, varierende energipriser eller til og med en kortvarig stans i et stort EfW-anlegg. RDF og SRF for energigjenvinning er en del av et internasjonalt marked der selv små endringer kan utgjøre en stor forskjell.
Det er med andre ord mange faktorer som påvirker markedssituasjonen for EfW-operatørene. Beskatning, som bare er én av dem, er et politisk virkemiddel som vil bli brukt i sin fulle bredde i årene som kommer, og dermed en faktor som EfW-operatørene må venne seg til før eller siden.
Skatt eller ikke skatt: For at utslippsmålene i Europa skal bli en realitet, må nasjonale myndigheter og EU-myndigheter forstå betydningen av energigjenvinning i et sirkulært perspektiv og legge til rette for dette. Så lenge vi produserer avfall, vil det alltid være restavfall som vi ikke kan gjenvinne. Og så lenge vi trenger mer energi, vil vi være avhengige av fossile utslipp i overskuelig fremtid. Energigjenvinning er og vil derfor i lang tid fremover være en effektiv energiløsning.
Dette er også grunnen til at vi trenger et balansert og velfungerende marked for avfall til energigjenvinning, noe som også vil sikre en mest mulig effektiv og bærekraftig forbrenning. Samtidig vil bedre sortering sikre at vi får mer gjenvinnbart materiale ut av restavfallet og inn i nye produkter i Europa.
