Ifølge EU-kommisjonen ble så mye som 52 millioner tonn europeisk husholdningsavfall deponert i 2020, og i enkelte EU-land anslås andelen å være så høy som 60 % av det totale husholdningsavfallet. Dette avfallet begraves på deponier over hele kontinentet, noe som over tid er svært forurensende både for jordsmonn og grunnvann - men også når det gjelder utslipp av metangass.
Det er en kjensgjerning at en stor del av restavfallet som i dag deponeres, det vil si avfall som av ulike årsaker ikke kan materialgjenvinnes, kan brukes til energiutnyttelse. Men forbrenning av restavfall har lenge blitt sett på som et lite attraktivt alternativ av miljømyndigheter og miljøvernere over hele Europa, og i økende grad også i Skandinavia.
I de skandinaviske landene, der deponering av husholdnings- og næringsavfall er forbudt, har det lenge vært et ønske om å styre markedet i retning av reduserte utslipp og økt bruk av avfall som råstoff - en bærekraftig og sirkulær tankegang. Dette ble relativt nylig avsluttet med innføringen av forbrenningsavgifter i både Sverige og Norge, et mye omtalt tiltak i avfallsbransjen. Den svenske forbrenningsskatten ble innført i april 2020 og legger en kostnad på toppen av kvoteplikten som svenske energigjenvinningsanlegg allerede må forholde seg til. Resultatet er at det i dag er relativt dyrt å produsere energi fra restavfall i Sverige sammenlignet med andre, mindre effektive anlegg i EU.
Siden den gang har innføringen av avgiften blitt kraftig kritisert, hovedsakelig på grunn av en påvist manglende miljøeffekt, økte priser for forbrukerne og reduserte investeringer i bransjen - noe det svenske Skatteverket har konkludert med i en rapport.
De svenske "advarslene" har imidlertid ikke hindret norske myndigheter i å innføre en tilsvarende særnorsk forbrenningsavgift, som trådte i kraft tidlig i år. Avgiften utgjør i dag 192 kroner per tonn CO2, eller rundt 105 kroner per tonn avfall som forbrennes i landet. Danmark har på sin side en nasjonal særavgift på CO2, i tillegg til kvoteplikt og en egen avfallsavgift.
Dyr strøm skaper nye meninger
Men nesten før blekket er tørt og avgiften innført, ser det ut til at avgiftsfritak for energigjenvinning igjen får politisk støtte. For er det noe som trumfer ønsket om mindre avfallsforbrenning, så er det ønsket om mer og billigere energi. Krisen i Europa, med krigen i Ukraina i spissen, har ikke bare vist hvor sårbare vi er blitt når det gjelder energiforsyning, men også at det ligger et stort uutnyttet potensial i effektiv avfallsforbrenning.
Nylig fulgte den svenske regjeringen opp med et forslag om å avskaffe forbrenningsskatten, bare to år etter at den ble innført. Argumentet er å skape bedre forutsetninger for å produsere mer (og antagelig billigere) elektrisitet. På norsk side av grensen er klima- og miljøminister Espen Barth Eide også innstilt på å fjerne en avgift som partiet hans stemte for - men insisterer på at de var imot - for bare kort tid siden. Forutsetningen er at det finnes en annen avgift på utslipp, selv om den ligger høyere opp i verdikjeden.
Mindre avgifter for mer effektiv forbrenning
Hvorvidt denne holdningsendringen handler mer om dyr strøm og sinte velgere enn om bærekraft, kan man bare spekulere i. Uansett er det liten tvil om at lavere direkte beskatning av avfallsforbrenning, spesielt i Skandinavia, vil ha en positiv miljøeffekt. På lengre sikt vil det redusere den europeiske deponeringen av restavfall, fordi det blir mer lønnsomt å bruke mer av avfallet til energigjenvinning i de mest effektive anleggene fremfor å deponere det.
Tysklands sannsynlige skritt i motsatt retning med innføringen av en avgift på forbrenning neste år vil sannsynligvis også sende mer avfall nordover.
Utvikling og bruk av mer moderne og effektive energigjenvinningsanlegg - også med bruk av mer utviklede behandlingsanlegg og CO2-fangstmuligheter - vil gjøre kraftproduksjon fra restavfall mer bærekraftig også på lengre sikt. På kort sikt vil en avvikling av avgiften kunne føre til en betydelig økning i strømproduksjonen i Skandinavia, noe som sannsynligvis også vil gjenspeiles i strømprisene.
Nøkkelen til en mer bærekraftig verden er uansett innføringen av en velfungerende sirkulær økonomi der betydelig mindre restavfall og betydelig mer gjenbruk og resirkulering står sentralt. Denne innsatsen må ikke begrenses av høye, midlertidige strøm- og gasspriser.
Men før vi kan nå våre sirkulære mål, må vi ta i bruk de mest bærekraftige løsningene for energiproduksjon - som energigjenvinning fra restavfall representerer.
