Transport av avfall for gjenvinning over landegrensene reguleres av forordning (EF) nr. 1013/2006 om transport av avfall. Grenseoverskridende transport av avfall som RDF (Refuse Derived Fuel) eller SRF (Solid Recovered Fuel) er eksempler på transport som krever prosedyrer for skriftlig forhåndsmelding og samtykke. Derfor må produsentene eller meglerne - såkalte notifiers - søke om tillatelse til eksport av materialene i opprinnelseslandet.
Den eksisterende TFS-forordningen er viktig fordi den gjør det mulig å føre tilsyn og kontroll med avfallstransportene og sikrer at transport, gjenvinning eller deponering av avfall skjer på en miljømessig forsvarlig måte.
Behandlingstiden øker
Avfallsmarkedet i Europa har de siste to årene blitt påvirket av covid-19 og den pågående krigen i Ukraina, noe som har ført til reduserte avfallsmengder i EU. Som en konsekvens har noen av "importlandene" for avfall blitt "eksportland", og omvendt, noe som har ført til nye internasjonale avfallsstrømmer.
Som et resultat av dette har myndighetene i EU/EØS nylig blitt oversvømmet av notifikasjoner om grensekryssende transport av avfall. Behandlingstiden for notifikasjoner har blitt betydelig forlenget i flere land: I Polen har for eksempel saksbehandlingstiden blitt forlenget med 4 måneder, og i Sverige har det blitt vanlig med ytterligere 3 måneder. Behandlingstiden for notifikasjoner i land som Norge, Danmark, Italia og Storbritannia har også blitt betydelig forlenget.
Selv om myndighetene formodentlig gjør sitt beste, skaper denne situasjonen nå utfordringer for hele verdikjeden for resirkulerbare materialer og avfallsbasert drivstoff i mange land. Noen land gjør det bedre enn andre, men dette avhenger også av om ansvaret for å utstede tillatelser ligger hos mange lokale eller én sentral myndighet.
En annen stor utfordring er det restriktive regelverket: Meldingsprosessen er full av formaliteter, og melderen er forpliktet til å fremlegge detaljerte dokumenter og forsendelsesregistre. En stor del av meldingene utarbeides i dag av meldere som ikke har erfaring med en så komplisert prosess, noe som er enda en grunn til at de administrative prosedyrene trekker ut i tid.
Det blir stadig viktigere å allokere mer ressurser til denne viktige oppgaven. Dette vil sikre mer kvalifisert arbeidskraft til å håndtere det økende antallet søknader. Et aspekt som også kan forbedre dagens situasjon, er å innføre et "hurtigspor" for enheter med lang erfaring som sender inn flere titalls notifikasjoner med de samme parametrene hvert år.
En erstatning av det gjeldende regelverket
Som internasjonal logistikkoperatør ser vi at bransjen er best tjent med et enklere regelverk. Endringene som foreslås for å forbedre det gjeldende EU-regelverket, lover imidlertid ikke nødvendigvis en raskere transportprosess.
Blant forslagene er opprettelsen av en gruppe på EU-nivå som skal samarbeide om og håndheve regelverket. Kommisjonen håper dermed å styrke regelverket knyttet til tilsyn og sanksjoner, som også inkluderer et forbud mot å sende avfall til land utenfor OECD. En annen forventet endring er at grønnlistede avfallsressurser, som papir og papp, etter hvert også vil måtte forhåndsmeldes.
Hvis disse og andre forslag blir vedtatt i en ny forordning, kan vi forvente en strengere kontroll av grensekryssende forsendelser. En slik kompleks forordning kan i verste fall føre til at behandlingstiden forlenges ytterligere.
Økonomisk vekst og globalisering har ført til en global økning i avfallsmengden. Hvis mer av dette avfallet skal bli til nyttige ressurser (RDF, SRF, avfallstrevirke, papir og plast), må all kommende lovgivning skape de rette forutsetningene for å bygge en sirkulær økonomi. Å forbedre vilkårene for og fremskynde transporten av avfallsressurser er et viktig skritt i retning av et mer bærekraftig Europa.
