Konsekvensene av Putins skjebnesvangre innmarsj i Ukraina 24. februar har nå begynt å spre seg over det europeiske kontinentet. De er mest synlige i form av menneskelige lidelser og en flyktningbølge Europa ikke har sett maken til siden andre verdenskrig.
Samtidig skaper den russiske invasjonen både økonomisk og logistisk hodebry, med alvorlige ringvirkninger som vi ennå ikke kan se det fulle omfanget av.
I likhet med mange andre bransjer skaper krigen i Ukraina ubalanse for avfalls- og gjenvinningsaktører over hele Europa. Dette er riktignok en ubalanse som bransjen har opplevd under COVID, men utfordringene vi så i fjor forsterkes nå på flere områder, noe som bidrar til ytterligere usikkerhet i avfallsmarkedene i Europa.
Det er særlig følgende faktorer som bidrar til å ruske opp i avfalls- og gjenvinningsbransjen i et Europa i krig.
- Mangel på råvarer
Avfallsbransjen er blant de første som mottar signaler om betydelige økonomiske endringer i et samfunn. Husholdningenes forbruk og næringslivets produksjonsnivå har en direkte innvirkning på avfallsmengdene som havner på avfallsdeponiene. Disse mengdene vil alltid variere, men store volumfall - som vi nå er vitne til - betyr mangel på råvarer til bærekraftig vare- og energiproduksjon. Krigen i Ukraina skaper ytterligere usikkerhet og bidrar til å kjøle ned økonomien og forbruket i Europa.
Et eksempel på råstoffmangel er knyttet til tilgangen på trevirke. Russland har lenge vært en betydelig leverandør av rundvirke og bioflis til sponplateindustrien, papirindustrien og kraftverk som bruker flis. Med sanksjonene ble denne eksporten stoppet mer eller mindre over natten. Det europeiske markedet for avfallstrevirke hadde allerede mangel på avfallstrevirke før krigen startet, og prisen har vært stigende. Dette er også en utfordring for WtE-anlegg, som på grunn av mangel på husholdningsavfall og næringsavfall må kompensere med trevirke for å dekke brenselbehovet. Mangelen på biomasse er noe flere aktører i ulike bransjer har merket seg, og det skaper hodebry for energigjenvinningsanlegg med strenge krav til andelen biomasse i kjelene.
- Økte transportpriser
Som om det ikke allerede var nok utfordringer for transportbransjen i Europa, påvirker krigen også transportkapasiteten på kontinentet. Dette er noe avfallsbransjen merker like godt - eller bedre - enn andre bransjer. En akutt mangel på sjåfører reduserer kapasiteten på veiene, og når mange ukrainske sjåfører nå vender hjem for å beskytte landet sitt, øker denne utfordringen.
På kort tid har prisen på bunkers til skip doblet seg, og prisen på diesel til veitransport har aldri vært høyere. Dette gjenspeiles i transportprisene, noe en prissensitiv avfallsbransje merker.
Samtidig er russiske bulkskip på vei ut av forsyningskjeden, noe som også begrenser kapasiteten for sjøtransport. Togene kan foreløpig heller ikke kompensere for mangelen på andre transporttjenester.
- Økte energipriser
Prisen på elektrisitet og fossilt brensel henger tett sammen, og selv om det fortsatt strømmer gass fra Russland til Europa, har krigen ført til betydelig økte driftskostnader for mange aktører i bransjen. De ekstreme strømprisene vi nå ser, tvinger flere gjenvinningsbedrifter til å legge ned driften. Det finnes flere eksempler på dette, blant annet noen papirfabrikker i Europa, der tapene innen papp- og papirgjenvinning (CPR) for øyeblikket er for høye til å forsvare driften.
- Uforutsigbart marked
EUs kvotehandelssystem (ETS) for klimagassutslipp gjennomgår turbulente tider i takt med at krigen fører til endringer i markedet. Den 3. februar ble kvoter omsatt for 94 euro per tonn. Etter invasjonen i Ukraina, 7. mars, var kvoteprisen nede i 58 euro per tonn, og nå ligger den på 80 euro. For energigjenvinningsoperatører - som er vant til langsiktige og forutsigbare markedsforhold - er svingende kvotepriser og pressede gatefees en hodepine som kommer på toppen av mangelen på avfallsbrensel i markedet.
Avfallsmarkedet, som er basert på spothandel, står overfor utfordringer når markedsprisene endrer seg raskt og mye. Det tar ofte flere måneder å få godkjent grensekryssende transporter av avfall til gjenvinning, som følger regelverket for grensekryssende transport av avfall (TFS), noe som skaper ytterligere usikkerhet i dagens situasjon.
Hvis det er noe vi kan lære av krigen i Ukraina, er det at hele verdikjeden raskt blir sårbar når markedsmekanismene - i kombinasjon med utslippskvoter og andre reguleringer - gjennomgår uforutsette endringer. Et bredt internasjonalt samarbeid - med et felles regelverk og større tilgang til råvaremarkeder i hele Europa - kan bidra til å gjøre avfalls- og gjenvinningsbransjen mindre sårbar i fremtidige kriser.
