Det er et faktum at en stor del av avfallet i dagens Europa fortsatt går til deponi, en sluttbehandling som medfører betydelige utslipp til både jord og atmosfære. Til tross for mye snakk og handling for å tilpasse Europa til en mer sirkulær og bærekraftig fremtid, er vi fortsatt et stykke unna å kunne håndtere mesteparten av avfallet vårt på en ansvarlig og effektiv måte - som en ressurs.
Energigjenvinningens rolle i det grønne skiftet har plutselig kommet i forgrunnen i kjølvannet av en energikrise i Europa som vi ikke har sett maken til på 50 år. Etter hvert som energien blir knappere og prisene skyter i været, er det stadig flere som innser betydningen av effektive EfW-anlegg som vil gi fordeler i mange år fremover.
En annen viktig grunn til at energigjenvinning fortsatt er viktig, er at vi ennå ikke er i stand til å utnytte mesteparten av avfallet til mekanisk eller kjemisk gjenvinning. Restavfallsmengdene er fortsatt store og trenger en skikkelig sluttbehandling. Så selv om energigjenvinning fortsatt regnes som gjenvinningens "upopulære fetter", gir den et betydelig bidrag ved å generere energi i form av elektrisitet, industridamp og fjernvarme til et stort antall bedrifter og husholdninger over hele Europa. Fast gjenvunnet brensel (SRF) brukes også i økende grad som alternativt brensel i sementproduksjonen, en bærekraftig utvikling for en av verdens mest CO2-forurensende industrier. I overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er energigjenvinning dermed mer sentralt enn noensinne.
Energigjenvinning vokser i Europa, og flere anlegg er under bygging. I Tyskland, som er EUs største energigjenvinner, omdannes 26 millioner tonn avfall til energi hvert år. I løpet av de neste tre årene vil dette øke med ytterligere 1 million tonn etter hvert som nye ovnslinjer blir klare til bruk. Etterspørselen etter avfall er syklisk, men det er klart at Tyskland må øke importen av RDF og SRF i årene som kommer.
Også i Storbritannia forventes EfW-kapasiteten å øke i årene som kommer. I sin årsrapport anslår Tolvik at den britiske EfW-forbrenningen vil øke med over fire millioner tonn per år, til 19,4 millioner tonn, innen 2026.
Logistikk og kapasitet
Faktorer som forbrenningseffektivitet, beskatning og logistikk står sentralt i arbeidet med å forbedre forutsetningene for effektiv energigjenvinning i fremtiden. Mange av utfordringene i den kapitalintensive gjenvinningsbransjen skyldes først og fremst en ubalanse i avfallsmarkedet i Europa. Den største kapasiteten for energigjenvinning finnes i dag i Nord-Europa og Skandinavia, mens Sør-Europa generelt mangler kapasitet - og betalingsvilje - til å forbrenne eget avfall. For å unngå at avfall havner på søppelfyllinger, er det derfor nødvendig å legge bedre til rette for eksport og transport av avfall til anlegg som trenger det, for eksempel i Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Norge. I dag er blant annet Italia i ferd med å bli et viktig eksportland for disse markedene.
Men de eksisterende logistikkutfordringene handler ikke bare om økte transportkostnader, men også om manglende infrastruktur - ikke minst når det gjelder grønn jernbanetransport på tvers av Europa. En mer effektiv avfallsflyt mellom landene handler også om byråkratiet rundt avfallstransporten, som bør forenkles for å lette eksporten mellom markeder.
Mer effektive anlegg
En effekt av dagens "sør til nord"-elektrisitet er også å forbrenne mer bærekraftig ved hjelp av de mest effektive EfW-anleggene i verden. I Nord-Europa utnyttes avfallet bedre med større produksjon av industridamp og fjernvarme - noe som er betydelig mer effektivt enn strømproduksjon alene. På lang sikt vil en bærekraftig utvikling av energigjenvinning være avhengig av at det bygges ut flere anlegg i Europa som kan tilby dette. Inntil forbrenningseffektiviteten er like god i sør som i nord, må det legges til rette for optimal transport av avfallsbrensel.
Det er delte meninger om hvor effektive avgifter er - og hvem som bør beskattes - når det gjelder å redusere avfallsutslippene i Europa. Prissensitive verktøy som handel med utslippskvoter under EUs kvotehandelssystem (ETS) kan imidlertid bidra til at energigjenvinning i større grad går over til bruk av mer bærekraftig, biogent brensel. Jo dyrere det blir å slippe ut CO2 i atmosfæren, jo mer fart vil det også bli på karbonfangst og -lagring (CCS) ved EfW-anlegg - ettersom dette også vil redusere behovet for kvoter.
Det er nå politisk bevegelse i avgiftsspørsmålet, og EU diskuterer muligheten for å innføre et kvotesystem for alle medlemslandene innen 2026. I Tyskland arbeides det til og med med å innføre en målrettet CO2-avgift fra januar neste år.
Stigende inflasjon og galopperende priser skaper for tiden utfordringer i en bransje som krever mye kapital og forutsigbarhet. Et mindre byråkratisk, åpent og rettferdig marked for energigjenvinning kan bidra til å bevege EU i en grønnere retning.
