Skandinavisk avgiftslette på avfallsforbrenning vil redusere deponering i Europa

Dagens behov for mer energi har seilt opp som hovedgrunnen til å fjerne nasjonale avgifter på avfallsforbrenning i Skandinavia. Uansett hva den politiske motivasjonen måtte være, vil et lavere avgiftstrykk i Norden bidra til å redusere miljøfarlig avfallsdeponering i Europa, skriver Adm. Dir. i Geminor, Kjetil Vikingstad.

Av Adm. dir. i Geminor, Kjetil Vikingstad.

I henhold til EU-kommisjonen gikk hele 52 millioner tonn med europeisk husholdningsavfall på deponi i 2020, og i enkelte land i EU beregnes andelen til å være så høy som 60 prosent av det totale husholdningsavfallet. Dette avfallet blir gravd ned på avfallsplasser rundt om på kontinentet, noe som over tid er svært forurensende både for jordsmonn og grunnvann – men også med tanke på utslipp av metangass.

Det er en kjensgjerning at mye av restavfallet som deponeres i dag, altså avfall som av ulike grunner ikke kan materialgjenvinnes, kunne vært brukt til energigjenvinning. Men forbrenning av restavfall har lenge vært oppfattet som et lite attraktivt alternativ av miljømyndigheter og miljøvernere rundt om i Europa, og i økende grad også i Skandinavia.

I skandinaviske land, der deponi av husholdnings- og næringsavfall er forbudt, har det lenge vært et ønske om å styre markedet mot reduserte utslipp og et større bruk av avfall som råstoff – noe som er en bærekraftig og sirkulær tankegang. Dette endte relativt nylig med innføring av forbrenningsskatter både i Sverige og Norge, et mye omdiskutert grep i avfallsbransjen. Den svenske forbrenningsskatten ble innført i april 2020, og utgjorde en kostnad som kom på toppen av kvoteplikten som svenske energigjenvinningsanlegg må forholde seg til allerede. Konsekvensen er at det er relativt dyrt å skape energi av restavfall i Sverige i dag, sett opp mot andre og mindre effektive anlegg i EU.

I ettertid har skattinnføringen måtte tåle kraftig kritikk, mye på grunn av beviselig manglende miljøeffekt, økende priser til forbruker og en reduksjon av investeringer i bransjen – noe det svenske Skatteverket har konkludert med i en rapport.

De svenske «advarslene» har imidlertid ikke hindret norske myndigheter fra å innføre en tilsvarende, særnorsk forbrenningsavgift, som trådte i kraft tidlig på nyåret. Avgiften utgjør i dag 192 kroner per tonn CO2, eller rundt 105 kroner per tonn avfall som forbrennes i landet. På sin side har Danmark – utover krav til kvoter– også en nasjonal særskatt CO2, samt en egen avfallsskatt.

Dyr strøm skaper nye meninger

Men omtrent før blekket er tørt og avgiften innført, ser det ut til at skattefritak på energigjenvinning samler politisk støtte igjen. For er det én ting som trumfer ønsket om mindre avfallsforbrenning, så er det ønsket om mer og rimeligere energi. Krisen i Europa, anført av krigen i Ukraina, har ikke bare vist hvor utsatte vi har blitt på energitilgangen, men også at det ligger et stort og ubrukt potensial i effektiv avfallsforbrenning.

Nylig fulgte den svenske regjerningen opp og la frem et forslag om å fjerne landets forbrenningsskatt, kun to år etter at den ble innført. Argumentet er nettopp å skape bedre forutsetninger for å produsere mer (og rimeligere, vil vi anta) strøm. På norsk side av grensen er også Klima- og Miljøminister Espen Barth Eide innstilt på å fjerne en skatt hans parti stemte for – men insisterer på at de var imot – for bare kort tid siden. Forbeholdet er at man finner en annen beskatning på utslippet, om så høyere opp i verdikjeden.

Mindre avgifter gir mer effektiv forbrenning

Om denne holdningsendringen handler mest om dyr strøm og sinte velgere enn om bærekraft, kan man bare spekulere i. Det er uansett liten tvil om at lavere direkte beskatning av avfallsforbrenning, spesielt i Skandinavia, vil ha en positiv totaleffekt på miljøet. På lengre sikt vil det redusere europeisk deponering av restavfall, dette fordi det blir kostnadsmessig mer fornuftig å benytte mer av avfallet til energigjenvinning i de mest effektive anleggene, framfor å deponere.

At Tyskland trolig går motsatt vei med innføring av en særavgift på forbrenning neste år, vil etter alt å dømme også bidra til å sende mer avfall nordover.

Utvikling og bruk av mer moderne og effektive energigjenvinningsanlegg – også med bruk av mer utviklede renseanlegg og CO2-fangstmuligheter – vil gjøre kraftproduksjon på restavfall mer bærekraftig også på lengre sikt. På kort sikt kan skroting av avgift bety en betydelig økning i produksjon av strøm i Skandinavia, noe som også trolig vil synes på strømprisene.

Nøkkelen til en mer bærekraftig verden handler uansett om innføringen av en velfungerende sirkulærøkonomi der betydelig mindre volumer av restavfall og vesentlig mer gjenbruk og materialgjenvinning står sentralt. Denne innsatsen må ikke begrenses på grunn av høye, midlertidige strøm og gasspriser.

Men før vi oppnår våre sirkulære mål må vi benytte oss av de mest bærekraftige løsningene tilgjengelige for energiproduksjon – noe energigjenvinning av restavfall representerer.

Vil du vite mer om Geminor sine avfallstjenester? Kontakt oss i dag!

Følg oss på LinkedIn, og meld deg på vårt nyhetsbrev her.