Derfor har Premier League-pausen vært et problem for skandinavisk energigjenvinning

COVID-19 skaper endringer i avfallsstrømmene i hele Europa – endringer som er usynlige for folk flest, men som påvirker avfallsmarkedet og bransjeaktørene i stor grad. Løsningene finnes i bedre samhandling og en internasjonalisering av avfallsstrømmene i Europa.

Av COO i Geminor, Ralf Schöpwinkel

Korona-pandemien har hatt en større påvirkning på det internasjonale samfunnet enn noen tidligere økonomiske krise. At konsekvensene ikke skulle være merkbare for avfalls- og gjenvinningsbransjen, var selvsagt bare ønsketenkning: For de fleste aktørene tilknyttet bransjen har COVID-19 forårsaket en heller usikker hverdag de siste tre måneders tid. Nå ser de fleste i bransjen lyset i enden av tunnelen, og en ny virkelighet har oppstått sett opp mot med pre-COVID-19.

For Geminor, som bidrar til material- og energigjenvinning i samarbeid med bransjeaktører i begge ender av verdikjeden, har COVID-19 vært en spennende tid. Med kontorer i ni land har vi vært vitne til koronautfordringer på nært hold i større deler av Europa – en utvikling som nå har tatt oss over i hva vi kan kalle «fase 2»: Vi nærmer oss en normalisering der beredskap- og forsyningssikkerhet fremstår som viktigere for de fleste mottakere.

Fall i avfallsvolumer

COO at Geminor, Ralf Schöpwinkel.

Generelt sett har Korona ført til betydelig nedgang i avfallsvolumer, noe som har vært mest tydelig for næringsavfall der vi har observert reduksjoner på enkelte markeder på opp mot 60 prosent. Dette har med tiden også skapt en nedgang i avfallsbasert brensel og dermed usikkerhet for mange av de store mottakerne, spesielt i Skandinavia. Trenden snudde i begynnelsen av mai, og flere land i Europa åpner nå gradvis opp slik at flere kommer tilbake i arbeid. Dette betyr at avfallsmengdene sakte men sikkert kommer tilbake i markeder der vi ser en oppmykning av smittetiltakene. Et eksempel er bilproduksjonen i Tyskland, som igjen er i gang – om enn på et betydelig lavere nivå enn tidligere.

Husholdningsavfall har vært stabilt, men til dels også økende med inntil 10 til 15 prosent i enkelte land. «Hjemmetiden» for folk flest har økt forbruket av dagligvareprodukter og dermed også avfallsmengdene, selv om dette ikke har kunnet kompensere for bortfallet av næringsavfall, som normalt utgjør rundt 50 prosent av totale mengder.

Materialgjenvinning lider

En konsekvens av COVID-19 har vært at avfall utsortert for materialgjenvinning til dels har blitt levert til energigjenvinning. Årsaken er sammensatt, og består av elementer som lavere produksjon og etterspørsel, mindre kapasitet på sortering og en negativ effekt igjennom prising. Spesielt plastavfall har vært et hett tema, da større volumer enn normalt har gått til energigjenvinning. Disse markedstendensene forventer vi vil stoppe når flere sorteringsanlegg kommer tilbake i vanlig drift og etterspørselen etter gjenvunnet materiale øker i takt med økende aktivitet i industrien.

I papp- og papirmarkedet falt prisene sterkt i forkant av koronakrisen. Under krisen har prisene snudd og steget til dels dramatisk grunnet mangel på returpapir til flere europeiske papirfabrikker. Men også dette er i ferd å normalisere seg – noe som også gjelder fraksjoner fra avfallstrevirke. 1000 kroners-spørsmålet er nå hvor lang tid den europeiske og den globale økonomien trenger på å komme seg til hektene igjen, noe som vil påvirke mengder og priser i markedet fremover.

Nasjonale ulikheter

Storbritannia har ikke bare vært kraftig rammet av sykdomstilfeller – også avfallsbransjen har fått seg en voldsom trøkk som følge av koronasituasjonen. Store mengder avfall som kommer fra servicebransjen og kulturlivet – så som restauranter, teater, musikaler, puber og fotballkamper – er for tiden kraftig redusert. Dette har bidratt til å redusere brennbart avfall i landet med mellom 4 og 5 millioner tonn.

Når sportsarrangementer som store kamper i Premier League stenger ned for publikum, har dette en direkte innvirkning på tilgangen til avfallsbasert drivstoff for varmeproduksjon i Skandinavia. Disse konsekvensene var noe de færreste reflekterte over før COVID-19 inntraff samfunnet vårt.

Nå er kampene i gang – men publikummet uteblir – og utfordringene fortsetter i så måte.

Nærmer seg normalen

Hva gjelder Norge er vi nå nærmest tilbake til normal drift rundt husholdningsavfall og miljøstasjoner. Næringsavfallsaktører melder imidlertid om utfordrende situasjoner med reduserte innkommende mengder og økt konkurranse i innsamling, men effektene er mindre enn det som meldes fra Storbritannia.

Import av avfall fra Storbritannia til norske forbrenningsanlegg har under korona-pandemien vært under press. Dette kommer blant annet som en konsekvens av den økte forbrenningskapasitet som er bygget opp i landet de siste årene. Sterkt varierende valutakurser har også en innvirkning på importen til Norge.

Sverige innførte forbrenningsskatt på SEK 75 fra 1. april. Med tanke på COVID-19 kommer skatten i en vanskelig periode i markedet. Et tøffere marked i Storbritannia, Irland og Norge gjør alternative avfallsmarkeder viktigere enn noen gang tidligere: Italia, Frankrike og Polen er land som har kommet på banen for å avlaste de fallende avfallsvolumene fra øya i vest, og på den måten å øke leveringssikkerheten. Geminor ser for seg å kunne åpne for de første leveransene med avfall til Sverige tidlig i høst.

Finland har på sin side kommet seg tilsynelatende bra gjennom krisen. Vi har klart å øke mengder fra Finland til Sverige både i mars, april og mai. Lagrene er nå stort sett tømt og vi forventer at mengder vil normalisere seg over sommeren og høsten. Ny forbrenningskapasitet starter opp i Salo i høst, noe som vil ta unna husholdningsavfallet lokalt som i dag blir eksportert til Estland og Sverige. Sistnevnte eksport vil bli erstattet av mer næringsavfall fremover.

Waste wood handled by Geminor on its way to Eastern Europe for material recycling.

I Danmark var importsesongen på hell når COVID-19 traff landet. Konsekvensene har dermed blitt minimale for den danske importen, også på grunn av at Danmark har diversifisert importen med leveranser fra Storbritannia, Irland, Tyskland og Italia. I Tyskland er næringsavfallsmengder kommet gradvis tilbake, og prisene er uforandret. Geminor har under hele perioden klart å opprettholde volumer til eksport.

De relativt nye Geminor-kontorene i Italia og Frankrike har fått nok å gjøre med inntoget av COVID-19. Flere prosjekter i begge land er under utvikling og vi forventer å starte med leveranser av avfallstrevirke, SRF og RDF innen kort tid. Begge land er spennende vekstområder da de fortsatt deponerer relativ store mengder av sitt avfall. Dermed vil de bidra med på å løse utfordringene som har ledet avfallsmarkedet i Europa inn i en av tidenes mest ustabile periode.