Avfallsbrensel er fremtiden for sementindustrien

Vekst i mengden av restavfall og strengere EU-krav vil gjøre Solid Recovered Fuel (SRF) til det foretrukne drivstoffet innen sementproduksjon, mener ansvarlig for sementindustrien i Geminor, Per Cederberg.

CEWEP, foreningen for energigjenvinningsaktører i Europa, har beregnet at det vil være behov for å behandle mer enn 142 millioner tonn restavfall i Europa innen år 2035. Den nåværende mengde avfall som går til energigjenvinning er rundt 90 millioner tonn årlig, og kapasiteten for alternativ forbrenning er på rundt 11 millioner tonn. I løpet av 15 år vil vi årlig stå igjen med rundt 40 millioner tonn ikke-gjenvinnbart restavfall – noe som må håndteres i et Europa som gradvis blir strengere på deponering.

Selv om dette er en åpenbar utfordring, byr spådommene fra CEWEP samtidig på nye muligheter. Et stopp i eksporten av avfall til Asia, kombinert med en økning i den totale avfallsmengden i Europa, betyr økt potensial for en stabil tilførsel av sortert avfallsbrensel som SRF. Om tallene stemmer, vil markedsmekanismer og økende gatefees kunne bli en fordel for de fleste off-takers i Europa i årene som kommer.

Større mengde krever høyere kvalitet

Både markeder under utvikling og modne markeder opplever en økende etterspørsel etter drivstoff basert på restavfall av høy kvalitet. Etter hvert tilpasser flere sementprodusenter seg til en større innblanding av avfallsbrensel, noe som er et klart mer bærekraftig og potensielt lønnsomt alternativ sammenlignet med kull og petcoke. Utfordringene for industrien har alltid vært kostnadene og kompleksiteten ved å tilpasse forbrenningsovnene til å fungere med mer enn 30 prosent SRF. Fordi asken fra det behandlede avfallet blir en del av det endelige sementproduktet, er det også en utfordring å innfri de ekstremt høye kravene til riktig kvalitet på brenselet. Elementer som partikkelstørrelse, innhold av metaller og plast, høy brennverdi og lav klorverdi er avgjørende, og det samme er fuktnivået i det behandlede avfallet. Jo høyere andel avfallsbrensel i ovnene, desto høyere må kvaliteten være. Kombinert har disse og andre forutsetninger til tider gjort det både krevende og dyrt å øke mengden av SRF i produksjonen.

Et bedre marked?

For sementprodusenter som deltar i eller vurderer en mer bærekraftig drift, beveger avfallsmarkedet seg i riktig retning. Avfallsbehandling blir raskt mer avansert, blant annet takket være nye krav fra EU. De nye kravene til avfallsbehandling og materialgjenvinning i Tyskland resulterer i bedre sortering og en høyere kvalitet på SRF, noe som igjen gjør det lettere å tilpasse fraksjoner til bruk i sementindustrien. Gjenvinningsaktører som Geminor, som opererer i mange forskjellige land, øker nå innsatsen for å tilpasse, behandle og eksportere avfallsbrensel i riktig kvalitet til mottakere over hele Europa. Bedre rutiner og forskrifter er med på å etablere en stabil og pålitelig tilførsel av brensel året gjennom – ett av flere gode insentiver for sementindustrien til å øke bruken av avfallsbrensel i produksjonen.

Den økende internasjonaliseringen skaper dessuten nye avfallsmarkedsmarkeder utenfor EU, noe som gjør SRF til en voksende eksportvare. Et økende behov for brensel basert på avfall tvinger også frem en mer effektiv og innovativ forsyningskjede.

For tiden kommer omtrent åtte prosent av verdens Co2-utstlipp fra sementindustrien – noe som gjør den til en av de mest forurensende industriene på planeten. Dette kan endre seg så fort ambisjonen om å ha en mer bærekraftig sementproduksjon etterfølges av et økonomisk insentiv. Tysk sementindustri leder an med en innblanding av  avfallsbrensel på nær 65 prosent. I tiåret som kommer vil flere følge etter når teknisk utvikling, bedre forvaltning og strengere regulering bringer avfallsmarkedet inn i en ny tid.